Følge Utvikling as

Kravene vi lærere møter fra samfunnet, eiere, foreldre og elever kan oppleves som store og vanskelige. Vi får hele tiden beskjed om hva vi skal gjøre, men sjeldnere konkret hjelp til hvordan. Hvordan skal vi klare å motivere elevene til økt faglig innsats i kombinasjon med glede og trivsel? Hvordan øke læringsutbyttet og oppnå høyere karakterresultat? Hvordan får man til reell elevmedvirkning og læringsrefleksjon? Hvordan forklare elevene vurderingskriteriene og hvordan gå fra ord til handling når det gjelder differensiering uten at vi sliter oss helt ut? Elevheftet God-Bedre-Best! viser en måte å nærme seg kravene på.

Elevheftet God-Bedre-Best! er laget på bakgrunn av Opplæringlovens og forskriftenes krav til fokus på læreplanmål, underveisvurdering med begrunnelse og veiledning, elevmedvirkning og tilpasset opplæring. De pedagogiske prinsippene som kommer til uttrykk i heftet, er fundert på antakelsen om at en undervisning og veiledning som tar utgangspunkt i / aktiverer elevenes styrker, utløser engasjement og læringslyst, og øker elevenes mulighet for å oppnå gode resultater i faget[1].

Heftet beskriver vurderingskriterier for alle målene i Samfunnsfag Vg1/Vg2, og det kan brukes som eksempel på hvordan vurderingskriterier kan utarbeides i andre fag.

God – Bedre – Best! forteller elevene hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene og er dermed et godt redskap for både nivå- og tempodifferensiering. Heftet gir elevene hjelp til å teste hva de har av førkunnskap og bevisstgjør læreprosessen ved at de i samarbeid med læreren kan velge ambisjonsnivå og arbeidsmåter ut fra ideer i en meny. Sammenhengen i faget ivaretas ved helhetlige innledninger før deltreningen begynner. I tillegg inspirerer heftet til refleksjon rundt egen læreprosess i etterkant.

Helhet - del

I samfunnsfag er læreplanen inndelt i fem moduler. Til hver av disse hører et knippe kompetansemål. Før arbeidsprosessen med å tilegne seg disse målene, er det viktig å antyde et helhetsbilde for elevene av det landskapet de skal inn i, gjerne i form av overordnede problemstillinger eller dilemmaer som vekker nysgjerrighet og engasjement. Etter endt deltrening med målene, er tanken igjen å vende tilbake til helheten for å se om det har skjedd en endring hos elevene etter at de har fått mer kunnskap om emnet. Deltreningen kan fort kan bli instrumentell hvis den ikke settes inn i en levende sammenheng hvor verdien av å tilegne seg kunnskap i faget vektlegges. Dette vil også kunne danne en fin ramme om læringsarbeidet.

Konkretisering av mål

Når elevene gjøres kjent med kompetansemål de skal jobbe med, kan det virke uoverkommelig for dem å skulle klare alt det som kreves. Hvor skal de starte og hva må de lære først for å klare mer krevende oppgaver etterpå? Slik er det med oss alle når vi begir oss inn i noe nytt vi skal beherske. Veien opp til toppen av et høyt fjell består av mange enkeltskritt. Når jeg har arbeidet med kompetansemålene har jeg gjerne startet med å gi elevene et ”målskjema” (se heftet) som inneholder konkretiseringen av hva som skal læres. Elevene vil tydelig se at arbeidsprosessen fram til ”full” måloppnåelse går gjennom tre stadier. På side .. vises oppbyggingen av skjemaene som brukes til målkonkretiseringen. De mest sentrale spørsmålene for hver kolonne er HVA, HVORDAN og HVORFOR. Disse spørsmålene indikerer på en lettfattelig måte stigning i vanskegrad. Eksempelskjemaet forklarer også skillet mellom karakterene 1 og 2, 3 og 4, 5 og 6. Av plasshensyn er ikke dette overført til skjemaene ut over i heftet.

Førkunnskap og motivasjon

Før læringsarbeidet starter, lar jeg gjerne elevene teste ut hva de kan fra før. (Dette kan varieres ved individuelt arbeid noen ganger, og smågrupper andre ganger.) For at denne testingen skal bli reell, må det de skal lære være formulert som spørsmål. Hvis svarene/ kunnskapsstoffet står der, kan de tro at de vet (fordi de gjenkjenner) og de kan lettere late som at de vet. Når elevene sitter og prater med hverandre om mulige svar på spørsmål, aktiviseres nysgjerrigheten deres (i allefall hvis elevene i starten av modulen har fått forståelse for verdien av å kunne noe om dette). Jeg har selv observert elever som ivrig diskuterer for eksempel hvor mange som sitter i regjeringen / Stortinget og hvem av disse styringsorganene som er størst. De griper etter læreboka og vil lete for å finne svar allerede i denne fasen. Da er det flott å være lærer og kanskje heller må be dem vente med å slå opp i boka enn, som mange av oss ofte har erfart, at vi må ”hale og dra” i dem for at de skal gjøre det. Vi har oppnådd å få dem ”tent”. På eksempelskjemaet (s) er det to små tekstbokser, en på hver side av skjemaet. Boksen til venstre minner om at elevene bør teste ut hva de vet fra før. De kan bruke venstre marg til å sette kryss ved de spørsmålene de kan svarene på (nivå for å bestå). Eventuelt kan de skrive V for vet og T for tror de vet. Bevissthet om denne førkunnskapen, særlig hos elevene selv, er viktig i læringsarbeidet og en forutsetning for differensiering. Arbeidet aktiviserer også denne kunnskapen slik at hjernen er mer forberedt på det nye emnet.

På de høyere nivåene i taksonomien kan på samme måte problemformuleringer og oppgaver, heller enn beskrivelser, spore til nysgjerrighet og arbeidslyst. Slike spørsmål, arbeidsoppgaver og problemstillinger finner vi igjen i lærebøkene. Det nye her er at de settes inn i en tydelig sammenheng for elevene, i en trapp mot økt grad av måloppnåelse.

Elevmedvirkning og refleksjon

Heftet God-Bedre-Best! legger opp til reell innflytelse fra elevene når det gjelder hvordan de skal arbeide med lærestoffet. Til hvert kompetansenivå (kolonne i skjemaene) gis det en meny med ideer til varierte måter å jobbe på. Til å begynne med kan det være lurt at læreren lar elevene få erfaring med de ulike metodene og reflektere sammen med dem om de likte metoden og ikke minst lærte av den.

I bunnen av hvert skjema minnes elevene på at det alltid er smart å reflektere over det de har gjort og lært og hva som var lurt å gjøre. Læreplanverket legger opp til slik egenrefleksjon, også av og til i egne mål. Da gir disse smårefleksjonene god trening. Refleksjon er også nødvendig for at elevene etter hvert skal kunne ta mer og mer ansvar for sin egen læring.

Underveisvurdering med og uten karakter

Litt repetisjon fra Opplæringsloven og forskriftene: Vurderingen elevene får, har to former; underveisvurdering og sluttvurdering. Underveis i skoleåret er vurderingen (også den med karakter) veiledning til eleven og skal fremme læring, utvikle kompetansen og gi grunnlag for tilpasset opplæring. I denne prosessen skal eleven delta i vurderingen av sitt eget arbeid for eksempel i de halvårlige elevsamtalene de har rett på. Informasjonen underveis kan uttrykkes med og uten karakter. Når vi gir karakter underveis i opplæringen, for eksempel på prøver, skal denne suppleres med begrunnelse og veiledning. Når vi velger å uttrykke underveisvurderingen med karakter, er det de kompetansemålene det er arbeidet med så langt i opplæringen som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurderingen og veiledningen som Opplæringsloven stiller krav om, består nettopp av å vise elevene hvor de står i arbeidet med målet og de neste skrittene de må ta. Skjemaene i God-Bedre-Best! er en illustrasjon av dette, mål for mål. Mange ganger kan det se ut som at elevene tenker at karakterene er noe de ”får” av oss som en gave eller straff. Heftet tydeliggjør at det er noe de selv har arbeidet seg fram til. Skjemaene gjør det også langt lettere for dem å delta i vurderingen av seg selv, slik Kunnskapsløftet ønsker.

Les også innledningen til elevene

Jeg ønsker deg lykke med bruken av heftet!

Les mer på www.folge.no