| Anerkjennende elevsamtaler |
|
|
|
Bok skrevet av Bjørn Hauger (sosiolog cand.polit) og Ingebjørg Mæland, leder Arbeidsinstituttet Buskerud
Denne boken handler om anerkjennende elevsamtaler. Metoden kan både betraktes som en generell metode som kan benyttes i (nesten) alle veiledningssamtaler med elever i den videregående skolen, og som en metode som er særlig velegnet til å følge opp elever som av ulike grunner sliter på skolen. Det er dette som vil være er et hovedfokus i denne boken.
I den første delen av dette innledningskapitlet vil vi vise hvorfor anerkjennende elevsamtaler kan brukes for å forebygge frafall
Hvordan forebygge frafall blant elever som har problemer på skolen? Hvordan fange opp ungdom som har droppet ut av videregående skole tilbake til arbeid eller utdanning?
Det er noen av spørsmålene som har ligget til grunn for utarbeidelsen av dette heftet om anerkjennende elevsamtaler. Arbeid med å forebygge frafall i den videregående skolen har både vært et viktig satsingsområde for skolene og inngår som en del av myndighetenes strategi for å redusere fattigdommen i Norge. Selv om konsekvensene av å avbryte den videregående skolen nødvendigvis ikke negativ for alle elevene viser undersøkelser at[1]:
Med andre ord: Frafall er med på å forsterke sosial ulikhet. Sosiale problemer er også en medvirkende årsak til frafall. Vi vet at frafallet er størst blant elever som søker seg inn på særskilte vilkår, hos ungdom med minoritetsbakgrunn, hos ungdom som har rusproblemer og psykiske vansker (Baklien, Bratt og Gotaas 2004).
Hva kan skolen, oppfølgings- og sosialtjenesten gjøre for å forebygge at risikoelever faller permanent ut av skole og arbeidsliv? Når skolen og hjelpeapparatet står overfor elever som er skoleleie, som skulker eller ruser seg vil det være naturlig å tenke at man må avdekke årsakene til de problemene for å finne fram til de rette hjelpetiltakene. I dette heftet vil vi vise at det finnes en alternativ – og mer offensiv - måte å jobbe med disse problemene på. Nyere forskning innen positiv psykologi foreslår at dersom man skal lykkes med å skape dyptgående endringer i etablerte handlingsmønstre bør man forlate den forståelsesrammen som ligger tl grunn for problem-tenkning. Dette betyr ikke at man skal overse de problemene som elevene sliter med på skolen, eller det som er negativt ved dagens skole, men man bør jobbe med problemene på en mer offensiv måte. Anerkjennende elevsamtaler er basert på en slik offensiv tenkning. Anerkjennende elevsamtaler er en veiledningsmetode som tar utgangspunkt i alt det som er velfungerende hos elevene og som har som oppgave å hjelpe dem til å finne fram til egne styrker og vise hvordan de kan ta i bruk disse styrkene for å realisere sine største muligheter på skolen og i (arbeids)livet.
De praktiske metodene som presenteres i dette heftet er et resultat av et langvarig utviklingsarbeid ved Arbeidsinstituttet i Buskerud). Arbeidet startet opp i 2005 med utvikling av skolens pedagogisk plattform. Gjennom dette arbeidet laget skolen en pedagogisk plattform som vier mer oppmerksomhet til den enkelte elev, som tydeliggjør de verdiene som skal prege skolens møte med elevene og bidra til å gjøre den daglige, alminnelige skolehverdagen god for alle elever[2]. Nyere forskning viser at slike organisasjonsutviklende tiltak bør være en viktig del av det frafallsforebyggende arbeidet på skolen (Baklien, Bratt og Gotaas 2004).
I arbeidet med å utvikle skolen pedagogiske platteformen tok Arbeidsinstituttet i bruk Appreciative Inquiry som er en positiv tilnærming til organisasjonsutvikling (Hauger, Højland og Kogsbak 2008). Gjennom dette utviklingsarbeidet fikk ansatte og ledere selv erfare hvordan bruk av positive arbeidsmåter skaper ny energi i organisasjonen, bidrar til å bygge bedre relasjoner mellom ansatte (og ledere og ansatte), og resulterer i at man setter seg mer ambisiøse mål (Hauger og Nesje 2006). Det var på bakgrunn av disse erfaringene at skolen valgte å ta i bruk den samme tilnærmingsmåten i den daglige oppfølgingen av elevene. Det er erfaringene fra dette utviklingsarbeid som presenteres i dette heftet.
Positiv veiledning av alle elever Anerkjennende elevsamtaler har som utgangspunkt at alle elever – også de som sliter på skolen – er kompetente og har alle forutsetninger for å få til det som er viktige for dem. Metoden er basert på nyere forskning innen positiv psykologi og Appreciative Inquiry. I kapittel to gis det en mer utførlig beskrivelse av disse fagtradisjonene. I dette heftet har vi særlig valgt å vise hvordan man kan ta i bruk denne veiledningsmetoden i arbeidet med elever som trenger spesiell oppfølging for å kunne lykkes på skolen.
Heftet kan brukes på flere måter. For det første beskriver heftet hvordan man legge opp positiv prosess for oppfølging av elever som har falt ut av skolen, eller som trenger særlig oppfølging for å gjennomføre et utdanningsløp eller komme i arbeid. En slik prosess har flere faser. Den første fasen handler om å hjelpe eleven til å oppdage sine sterke sider – og det som er velfungerende på skolen. Eleven skal trene seg til å se på seg selv og sine egne skoleerfaringer gjennom et ”anerkjennende øye” (the appreciative eye). Selve begrepet - å bruke et anerkjennende øye begrep er hentet fra kunstfagene. En tenker seg at et trenet øye kan identifiser noe vakkert i all kunst. På samme måte kan en trenet veileder se noe flott hos alle elever – uansett hvor mye problemer de skaper rundt seg. Når man har identifisert disse gode egenskapene skal man bruke dette som utgangspunkt for å hjelpe eleven å forestille seg helt nye framtidsmuligheter.
Det er først når eleven selv klarer å se for seg disse nye positive mulighetene på skolen og i arbeidslivet at man går i gang med å lage en karriereplan for elevene[3]. I forskningen om hvordan man kan forebygge fravær trekkes også karriereplaner fram som et viktig tiltak (Baklien, Bratt og Gotaas 2004). Det er også vår erfaring. Måten man involverer elevene i å lage slike planer på Arbeidsinstituttet har vært spesielt nyskapende, og fungerer veldig konstruktivt. I dette arbeidet har man tatt i bruk veikart som metode. Veikart er en visuell metode. Karriereplanen tegnes på et stort gråpapir (ca. 60 cm x 200 cm). På dette dokumentet skriver elevene inn sine mål (drømmer), viktige milepæler, små skritt i arbeidet med å realisere drømmen, viktige milepæler og feiringer. Dokumentene henges opp i klasserommet, og er et verktøy som både lærere og elever jobber sammen om gjennom hele skoleåret. Med andre ord: Heftet bør være en inspirere for lærere og rådgivere i den videregående skolen som jobber med karriereplanlegging. Erfaringene med bruk av anerkjennende elevsamtaler i arbeid med karriereplanlegging er særlig beskrevet i kapittel fire. Vi ønsker å bidra til å realisere et framtidsbilde hvor ungdommene løper til elevsamtalene og gleder seg til å snakke med læreren om karriereplanen sin. Tenk om vi kunne observere ungdommer som snakker høyt og med stolthet om målene og delmålene de setter seg. Tenk om vi gjennom samtalene systematisk kunne avdekke styrkene og kompetansen ungdommene allerede besitter, og tenk om vi bevisst kunne legge til rette for en opplæring hvor de sterke sidene ble tatt i bruk og omgjort til styrker. Dette vil kunne være viktige bidrag for at flere ungdommer ønsker å bli værende i skolen for å lære. Muligens ville de overgå egne læringsmål og få flere av drømmene i livet realisert. Så viktig og så omfattende.
For det tredje håper vi at heftet skal kunne være med på å kunne gi ideer og være til inspirasjon til alle lærere som jobber med elevsamtaler i daglig arbeid. I skolen har systematisk arbeid med elevsamtaler blitt aktualisert gjennom flere skolereformer. Vurderingsforskriften fra 2008 med hovedvekt på ”vurdering for læring” forutsetter utviklende samtaler. Å få til utviklende samtaler kan nesten betraktes som ”en kunst”, og det er ikke selvsagt at verken yrkesfaglærere, skoleledere eller universitetsutdannede lektorer har dette med seg i sin portefølje. Uansett om en er faglærer eller kontaktlærer, er det alle skolelederes ansvar på alle nivåer å legge til rette for samtaler som involverer, motiverer, avklarer og øker ungdommenes tro på egne muligheter for læring.
Noen vil kanskje kunne innvende at denne metoden er for omfattende – og at vanlige lærere i den videregående skolen ikke vil ha mulighet til å jobbe på denne måten. Etter å ha gjennomført et systematisk utviklingsarbeid med vekt på reell elevmedvirkning er det vanskelig å forstå at noen vil gå glipp av engasjementet, innsikten og ”moroa” en får gratis med på kjøpet når en jobber på denne måten. Samtalene er nøklene til endringsprosesser på individnivå, skolenivå og i alt skoleutviklingsarbeid. AIBs erfaring er at en systematisk tilnærming med anerkjennende elevsamtaler gir energi. Dette er mer enn teknikker, metoder og konkrete verktøy. Det handler om et tenkesett og en grunnforståelse. Gjennom dette heftet vil vi vise at måten vi snakker med elevene på, hvor offensivt eller defensivt vi møter problemer på i hverdagen påvirker våre muligheter til å lykkes som lærer. Vi tenker oss imidlertid at heftet også kan fungere som en ”oppskriftsbok” der den enkelte lærer kan plukke ut styrkebaserte metoder for læring og sosial utvikling som de ønsker å prøve ut i undervisnings- og veiledningssituasjoner. I hvert kapittel er det beskrevet flere konkrete metoder og øvelser som kan brukes av både elever og lærere.
For bestilling: se folge.no eller ring 97563159 [1] Henvisning til en svensk undersøkelse referert i Sætervoll og Glomsvoll (2003) [2] Det er særlig nærværsfaktorene som får elevene til å bli i skolen. Fravær fra skole/undervisning, og senere frafall/ bortvalg, blir i et slik perspektiv en mestringsstrategi for eleven. Stilt overfor overveldende fraværsfaktorer, blir frafall et ”fornuftig” valg skriver Buland og medforfattere (2007). [3] Ordet karriere kommer fra det engelske ordet carriage – vogn. Målet med karriereplanlegging er å sette seg i førersetet og ta styringen over den vogna. Slik blir ikke livet bare noe som skjer deg, men noe du har vært med på å forme selv.
|



